Det er intense tider, med innlevering av bachelor førstkommende tirsdag og kjemieksamen på onsdag (som har blitt særdeles nedprioritert og panikklesing foretas mellom bachelorskrivingen, spørs om jeg må gjenta det faget til evig tid ….).

Men, til hovedpoenget med denne oppdateringen – nemlig Bris. Valpene blir 7 uker imorgen, og det vil si at det bare er ei uke til henting! Etter å ha ventet så lenge på valp så er jeg ikke heeelt sikker på om det har gått opp for meg enda. Jeg har fått vite at det er frk. Gul som skal flytte til Bergly for å bli jaktbikkje, med «litt» attåt.

Jeg var på besøk hos dem forrige helg, og storkoste meg! Det var en veldig flott valpegjeng, supersosiale og med velfungerende tenner. Håret mitt var visst en brukelig fornøyelsespark hvor de hang og slang så fort jeg satte meg ned. Tok ikke lange tiden før håret ble satt i en stram tanteknute i nakken for å si det sånn. :p Dog stoppet det ikke et par av dem, som gjorde forsøk på å få tak i knuten også. Herlig!! Valpene var veldig jevne, samtlige hadde god interesse for vilt – og både kråke, rype og and gikk an for alle sammen. Gul var den som var mest ivrig på viltet, og ville helst trekke med seg alle fuglene og gjemme de i diverse busker og hull.

Jeg gleder meg skikkelig til å hente henne hjem! Og jeg tror Decoy gleder seg og, det har vært noen «kjedelige» 10 måneder for ham. Han trives best med flere hunder rundt seg i hjemmet, og det blir fint for meg at han får en lekekamerat på de daglige turene. Aldri mer bare en hund! Det er mer arbeid med to, men gledene får både to og firbeinte er så mye større at det er verdt det lille ekstra.

Det er en veldig travel periode for tiden, hvor dagene brukes stort sett foran skjermen for å skrive velformulerte setninger i bøtter og spann. Det nærmer seg innspurt for bacheloroppgaven nemlig, og jeg veksler veldig mellom følelsen av full kontroll og å ha lyst til å legge meg under pulten i fosterstilling og rope på mamma. Helt normalt et par uke før innleveringsfrist nemlig. Det hjelper ikke at kjemieksamen er midt oppi alt dette! O’skrækk! Og med dette så er lysten til å oppdatere siden heller lav, med gjennomsnittlig 1000 ord (som ender opp på papiret, da teller jeg IKKE med alt som slettes – for det er jaggu meg mange ord det!) pr dag så blir det få ord igjen til slike trivielle greier. Men, om to uker er verste kjøret over, og det vil gjenstå bare en skriftlig skoleeksamen -og da blir det vel dreisen på oppdateringene tenker jeg! Spesielt siden jeg mot slutten av mai skal hente liten valpis! Etter litt frem og tilbake og prøvesmaking av flere navn, så tror jeg vidunderet har fått sitt – Bris! Orkan og Kuling er litt mer treffende på tollerterroristvalper, men Bris passer mye bedre på ei lita frøken.

Hvem det blir er enda uvisst, men jeg kan si nå at det kommer IKKE til å bli lett å velge mellom den gjengen. De er litt over 4 uker nå, og er aldeles nydelige alle som en! Men, jeg kan vel si det sånn at jeg har noen favoritter ut fra beskrivelser og bilder. Og da må jeg kanskje og nevne at hvem favorittene er byttes på stort sett mellom hver oppdatering fra Helene (som jeg får OFTE). *ler* Stå og hodebilder kan ses her.

Siden sist så har vi avsluttet kurset, noe vi gjorde litt småhaltende øvelsemessig, men jeg var veldig fornøyd med tollergutten som var veldig PÅ og klar for å jobbe med meg. *ler* Vi har startet sporsesongen, og det går veldig bra! Utover våren blir det fokus på å øke vanskelighetsgraden vesentlig. Og så gleder jeg meg virkelig til konkurransesesongen kicker igang der! Jeg får neppe gått noe bevegelig sporprøve før bacheloroppgaven er levert inn (jeg skal jo tross alt reise på valpetitting midt i perioden også *host*), men etter 16 mai så blir det litt bedre tid igjen. Har sett meg ut ordinærprøve som jeg håper å komme med på også. Vi skal jo jakte siste 1.premien for championatet i år, så det er bare å finpusse på formen. )

Helgen var i overkant spennende, med termin på lørdag og en fødsel som ikke helt startet som bestilt og ga søvnløse netter i spenning! Tidlig mandag morgen kom melding om at vannet var gått og at fødselen var i gang, og utover dagen kom det tispe etter tispe etter tispe, og totalt ble det 6 tisper og 2 hannhunder! Jeg hadde håpet det skulle komme 2-3 tisper, men 6 var mer enn jeg håpte på! Når det gikk min vei så gikk det VIRKELIG min vei. :p Valpene er veldig jevne i vekt og farge, og er veldig fine (vel, så fine små oransje marsipangriser kan være hehe). Nå er det bare sjarmøretappen igjen av ventingen, og den delen som faktisk er litt morsom. Det er så spennende å følge med på utviklingen til et valpekull, og det å diskutere dem opp og ned og i mente med oppdretter. Gleder meg allerede til valpebesøk i mai. ) Helene har lagt ut portrettbilder av vidundrene på hjemmesiden.

I går var det klart for nest siste samling av kurset Decoy og jeg startet på i slutten av januar. Vi startet som vanlig med tannvisning og fellesdekk. Tannvisningen gikk bra, fellesdekken ble litt kaotisk. Decoy reiste seg idet jeg gikk fra og før jeg fikk lagt han ned igjen brøt en annen hund og løp langs rekken. Decoy kokte litt der og da, men utrolig nok så fikk jeg han kjapt ned igjen! Det hadde ikke vært i fjor på samme tid for å si det sånn. Da hadde han trengt litt lengre tid og mer bevegelse for å slippe tak i stresset. La gjengen ned i en kort fellesdekk etterpå hvor alle lyktes bra.

I de to første øktene etterpå var det avstandskommandering og fryse-i-posisjon trening (stadgatrening :p ). Decoy har jo litt urolige bevegelser i avstanden, men det er på et sånt nivå nå at jeg ikke orker å pirke på det. Han har generelt mye bevegelse i seg, og så lenge det ikke blir fremdrift eller bakdrift godtar jeg det. Godtar og kompensasjon, dvs fremdrift ved dekk og så bakdrift ved oppsitt. Det går ganske bra på lang avstand også, dog med litt mer fremdrift – men jeg likte hvor samlet han var og hvor god kontakt og fokus han hadde. Det var liksom bare han og meg der. Herlig!

Jeg trente på å holde posisjon i utgangsstilling, sitt foran meg og i stå. Trakk i bånd, lokket med godbit etc. Decoy har gjort det her før, så han koblet fort hva vi holdt på med og lot seg bare lure et par ganger. Ja, og så var på vei i møte med godbiten et par ganger, men når han så ble «snytt» for den så kløp han seg fast i bakken. :p

Vi byttet side (og instruktør) med den andre gruppa, og skulle jobbe med fotgående og klar-ferdig-gå. Fotgående til Decoy har blitt veldig mye bedre! Jeg godtar litt skeiv bakpart så lenge den ikke blir for skeiv (for da kommer han også litt for langt frem). Han går greit i vendingene sett bort fra helomvending hvor jeg syns han blir for vid. Skal prøve litt forskjellige greier her for å se om vi ikke kan få en tightere helomvending. Jeg har også blitt mye flinkere og har et tempo som passer Decoy bra.

Klar-ferdig-gåleken var helt klart høydepunktet for dagen for Decoy. Her trener man eksplosive starter, samtidig som de skal holde posisjonen før de får styrte etter en leke. Decoy holdt posisjon bedre enn jeg hadde forventet, men jeg gjorde det ikke for vanskelig for han heller. Det vanskeligste for han her er jo å holde posisjonen når han vet at på GÅ får han løpe villmann etter en leke. Da er det en som sitrer når man først skal gjennom klar og ferdig først – i tillegg til at man beveger på seg. Høyst provokativt, og en veldig fin selvbeherskelsesøvelse for Decoy. Han hadde stjerner i øynene da vi holdt på, og hadde igrunn ikke lyst til å slutte. Kunne holdt på heeele kvelden han! Søteste.

For å feire at det endelig er ganske snøfritt hos oss også, tok jeg med meg 5 stk dummyer, godbiter og Decoy ut på åkeren og trente på noe alla klokka. Jeg la ut en dummy kl 6, to kl 9, kastet en markering på henholdsvis 12 og 15. Han ble sendt på dirigering for å hente de to første jeg la ut, og da begge var inne gikk jeg ut med dem en gang til, sendte han på markeringen som lå kl 15. Han brukte litt tid på å huske den, og første gangen søkte han for tidlig, og vendte oppmerksomheten mot den andre markeringen (som ble kastet sist og med mest påvirkning). Fikk hanket han inn, og stilte meg opp på ny for å se at han husket området og sendte han avgårde. Denne gangen ventet jeg tydeligvis lenge nok, og han faktisk husket omtrent hvor den lå og den kom inn kjapt og greit. Snudde meg på ny og sendte han to ganger på området kl 9, denne gangen fra en lengre avstand på utsending 1, og enda litt lengre på nr 2. Da ble markeringen en fin forstyrrelse, som han taklet fint. Han løp litt sakte på utsending 2, men økte farten etterhvert som han tydeligvis kom på at det jo lå en der også. Som belønning for å ha vært flinkeste fikk han hente markeringen som han trakk veldig mot, og selvsagt spikret han den. Avsluttet med å snu meg mot der jeg la ut den første dummyen. Jeg husket ikke hvor den lå, og det er ikke alltid så mye å sikte etter på en åker. Så istedet for å få feil på en dirigering sendte jeg han på søk istedet. Han husket tydeligvis hvor den var for han løp ut i riktig område og brukte nesa fint der for å finne den.Trente forøvrig på fotgående på vei til åkeren og på vei fra den, og ellers fokuserte jeg på at jeg skulle vente han ut litt før jeg sendte. Det siste gikk veldig fint og han «frøys» i posisjonen uten å bli frustrert. I tillegg hjelper det at han får velge selv om han sitter eller står. Utrolig hvor effektivt det er å ikke mase om uviktige ting. Kravet er at han skal være rolig ved min venstre side, så får han gjøre som han vil med rompa. :p

Tia har blitt tatt røntgenbilde av i dag, og hun har jaggu magen full av valper!!

Jeg har kommet til syv helt på egenhånd, men via det veterinær og Helene så så klarer jeg også å se 8 stykker. Tore kom til 9, og det har jeg sett flere har gjort så det blir spennende om det blir 8 valper, eller 8 + en bonusvalp. Bare det er ei frøken der inne så skal jeg være glad, og det har jeg tro på at det er. Det er sjelden at det er bare et kjønn i et så stort kull liksom, hender seg vel selvsagt – men i normalstore kull og større kull er det som regel begge kjønn representert. 1 uke igjen av termin nå bare, så sitter man med fasiten på det.